Sms fra en leser

Jeg må innrømme at jeg har sovet bedre. Mer erfarne forfattere enn meg, sier det blir verre med årene. Å gi ut bøker. Nervøsiteten. Det sliter på. Og jeg kjenner det på kroppen. Våkner om natten og får ikke sove.

For hva vil de si? Kritikerne? Leserne? Å gi ut bok er som å være forelsket. Fantastisk og forferdelig på samme tid. Egentlig ikke til å holde ut. En slags avansert form for selvpining. Selvforskyldt lidelse. Nervene ligger like under huden, som avkuttede, sprakende strømledninger.

Da hjelper det at min gode venn, Dyveke Hagen, hos Hagesund Libris, har lest manus. Hun er den første utenfor forlaget som har lest Nattgjengar, en ekte leser altså. Hun sendte meg følgende sms:

Uten å overdrive kan jeg vel si at det var en fin start på dagen. Og når jeg får sove, drømmer jeg at dette bare er en i rekken av hyggelige tilbakemeldinger. Måtte jeg være sanndrømt!

 

 

 

Leave a Comment