vinterhjerte-slideshow

Vinterhjerte

Vinterhjerte er ein roman om å miste nokon, for så å miste seg sjølv. Det er også ein erotisk roman, ein roman om å sjå og bli sett.

Liv og Endre bur på ei vintervakker øy i Nord Noreg med dei to barna sine. Ein dag rygger Endre over dotter deira Marte og livet vert aldri det same. Liv kan ikkje tilgje Endre og flyktar inn i eit erotisk forhold til mannens bestekamerat, Egil. Liv si søster, Lea, bur i etasjen over og ser alt. Ho nyttar høvet til å kome nærmare Endre.

Den dempa lyden av galopperande hestehovar mot hardpakka snø og øksa som høgg inne i skogen, dannar det pulserande lydsporet i denne medrivande forteljinga om sorg og kjærleik.

Cappelen Damm 2008

Kjøp den her 


Sagt om Vinterhjerte

«Stilsikker og nattsvart romandebut om å miste et barn. (…) Vinterhjerte er en roman så svart at den setter leseren litt ut. Den har elementer som kunne vært helt på grensen, hadde det ikke vært for Kvammes stilsikkerhet og imponerende språklige presisjon.»

Cathrine Krøger, Dagbladet, les hele anmeldelsen her«


«Vinterhjerte er en sjeldent god beskrivelse av sorg. Den er så presist og nakent fortalt og så skjærende vond at man får pusteproblemer.
Kvamme er ikke redd for store ord, men hun vet hva de er verdt og når de skal brukes. Hun bygger opp et stumt, fortvilet skrik i teksten, gjennom sterke poetiske bilder og en realisme som aldri skåner leseren. (…)Vinterhjerte har få glimt av håp, men den har refleksjoner rundt det å bli sett, elsket, tilgitt, som gjør at den etterlater et søkk i magen og kjennes meningsfylt og viktig.»

Marie G. Aubert, Aftenposten


«Det stemmer. Det er i det hele tatt mye som stemmer i denne korte romanen.
Den treffer sorgen på hjemmebane, den er til stede, sannferdig, troverdig. Og ikke minst inspirerer den til tanker om hva kjærligheten bør tåle. (…) Jeg er glad for at vi får bøker som denne.»

Kjell-Richard von Wachenfeldt, Vårt Land


«Siri Kvamme har med «Vinterhjerte» skrevet en roman om sorg, rystende og skakende, med en rekke fine, litterære kvaliteter.
(…) Med romanen «Vinterhjerte» viser Kvamme at hun kan hente fram et vanskelig og følsomt tema og skrive en roman som berører uten å bli sentimental.»

Turid Larsen, Dagsavisen.


«Mesterlig om lengsel, sorg og begjær. Dette er kanskje høstens mest menneskelige og velskrevne bok.
(…) Kvamme formidler lengsel, sorg og behov for å bli begjært på en mesterlig måte. Personskildringene er så menneskelige og levende at det er vanskelig å gi slipp på dem. Dette er en bok som følger deg i lang tid etterpå.

Kvamme gjør de urimelige og hjerteskjærende handlingene rimelige og nødvendige. Hun gir oss også godt innsyn i motivasjonen til karakterene i romanen, og bygger opp empati for samtlige. Boken balanserer hårfint mellom det erotiske og sorgfulle, det nytteløse og det håpefulle. Her er det spennende blikk for små detaljer, som gjør helheten både heftig, emosjonell og forståelig. De varierende synsvinklende gjør Vinterhjerte til et lite høstmesterverk.»

Charlotte Myrbråten, BA, terningkast seks 


«Vinterhjerte» er den første romanen hennar. Den er ein stram, kjenslesterk, intens og medrivande realistisk roman.
(…) Kvamme har under skiftande synsvinklar, økonomisk og kyndig sett saman, fortalt ei tragisk og gripande familiehistorie.»

Jan Askelund, Stavanger Aftenblad


«Siri M. Kvammes roman «Vinterhjerte» er fin fra innerst til ytterst. 
Det er et stort og vanskelig tema Siri M. Kvamme tar opp i denne romanen, og hun behandler det med den største respekt og stor troverdighet. (…) Forfatteren skildrer fortvilelsen og desperasjonen på en så overbevisende måte at jeg som leser nesten blir ordløs. Måtte «Vinterhjerte» finne veien til mange lesere.»

Jorid Mathiassen, Bok og samfunn.


«Høstens sterkeste romandebut
Vinterhjerte handler om grunnleggende menneskelige behov; at noen ser oss – at noen trenger oss – at noen tilgir oss. Det er lenge siden jeg har leste en så sterk, gjennomført og berørende romandebut. Jeg tar neppe feil når jeg tror at Siri M. Kvamme (…) vil vekke berettiget oppsikt i årets bokhøst.»

Tique, nr. 4-2008.

Leave a Comment